Skulle vært lykkelig og glad, ikke sant?

Det er utrolig hvor langt ned man kan falle når man egentlig er på opptur!?!

Jeg skulle jo bare vært lykkelig og glad, ikke sant. Drømmen har gått i oppfyllelse – diktsamlingen med mitt navn er ute i verden.

Så er det det da, at jeg føler ikke at jeg har fått fulgt boka mi ut i verden på skikkelig vis. Ikke slik at den virkelig har kommet dit den fortjener å være – i folks hender og hjerter. Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å skaffe boka mi hjelp til å finne veien til bokhyllene, både i butikk og i private hjem – og så feilet jeg…

Det er mange grunner til at det ble som det ble. Jeg føler at jeg er totalt uten erfaring med dette. Jeg har ingen i min nære omgangskrets som er forfattere, kunstnere eller «kjendiser» som ved sin erfaring og sine navn har kunnet geleide meg på veien. Jeg mottok mange brev og skriv fra Lyrikkforlaget om hva som var viktig, og om hva jeg skulle tenke på. Men – det har vært vanskelig å få gjort i praksis det som høres så enkelt på papir og fra andres lepper.

Etter sjokket – at boka ble utgitt før jeg selv hadde fått beskjed om at den var ute – begynte jeg på jobben med å følge råd både fra Lyrikkforlaget og fra andre kilder.

Jeg spaserte inn i alle byens bokhandlere, presenterte meg og boka mi. En bokhandler sa at han ville ta inn noen eksemplarer – når bare bestillingssystemet hans var i orden igjen. Jeg har ikke sett boka mi i hylla hans, så det er mulig systemet fortsatt ligger nede… En bokhandler ville ha et leseeksemplar for å se om det kunne være noe for dem. Det fikk de fra Lyrikkforlaget, men om det var noe de kunne tenke seg å ta inn… Tja, det har jeg ikke turt å gå inn å spørre om. De andre bokhandlerne jeg var innom ville vite om diktene handlet om Moss, men når de fikk høre at det ikke var tilfellet, fikk jeg en ganske så kort og avvisende beskjed om at lyrikk selger for dårlig til at det er noe poeng for dem å ta det inn. Ingen av dem jeg turte å spørre så for seg at det kunne være aktuelt med signering, eller å bidra til lansering – det ville ikke gjøre nok for deres videresalg.

I tillegg til dette var det vanskelig å få lov til å henge opp informasjon om boka mi i butikker. Når jeg hadde fått nei mange nok ganger endte jeg opp meg å gi opp dette også.

Jeg har bloggen min – og jeg har en forfatterside på Facebook. Bloggen har minimalt med lesere – i hvert fall ikke slik at det generer nye lesere. Facebooksiden min består i hovedsak av mine bekjente – hentet fra min private Facebookside. Jeg har en instagramkonto, som jeg også kan bruke… Misforstå meg rett! Jeg er utrolig takknemlig for ALLE som følger meg og boka mi. De er grunnen til at jeg klarer å kjempe meg gjennom.

Helsa mi er ikke alltid helt på topp, og akkurat nå har den i en periode kranglet så voldsomt at både blogg, Facebook, Instagram og alt annet har blitt satt på vent. Jeg har ikke hatt overskudd til å poste – og i hvert fall ikke regelmessig. Jeg har nesten ikke skrevet en gang…

Men! Jeg må opp og fram. Jeg må finne en måte å kunne snakke om boka mi på som ikke kjeder folk, men som heller gir dem lyst til å lese den.

Så altså, dere… Jeg har en jobb å gjøre – og det er det jeg må fokusere på nå. Helsa mi, så jeg kommer meg tilbake i jobb – og samtidig må jeg, for min egen glede, forsøke å fokusere noe energi på boka mi. Kanskje når jeg målet hvis jeg prøver meg på å ta vare på alle sider ved meg selv – for å kunne fungere på alle måter som menneske på «En vei gjennom livet».

Takk for at dere er her – selv når forfatteren «sipper og griner». Det har blitt sagt at det er i motbakke det går oppover – så da satser jeg på at det stemmer. Jeg gleder meg til å møte livet og dere med mer pågangsmot å smil ved neste korsvei 🙂

Mer optimisme følger – Jeg lover! Æresord!

4 kommentarer om “Skulle vært lykkelig og glad, ikke sant?

  1. Hei Helga ❤️ Det var vondt å høre at det ikke har gått så bra ennå 🤔 Håper du greier å fortsatt være optimist , det har du fortjent💜 Jeg har dessverre ikke noen innenfor mine bekjente som kan noe om denne type markedsføring 🤔 Jeg har et spesielt tysk ordtak hengende på veggen min : som har hjulpet meg i mine tyngste stunder siden jeg var 18 år !! Om jeg får e-post adressen din kan jeg sende den over til deg . Det sier noe som at det dukker opp et nytt «solskinn» når du minst venter det 💜👍 Jeg vil gjerne kjøpe boka di , kan jeg gjøre det direkte fra deg ? Stå på , Helga ! Klem ❤️

    Liker

    1. Hei Kurt ❤ Takk for omsorgsfulle tanker 🙂 Det går seg nok til. Jeg må bare få snudd meg rundt en gang eller to, så får jeg med meg smilet igjen – Og da går det bra. Jeg er sjelden negativ lenge av gangen. Det ble bare litt mye akkurat nå.
      Det er jammen godt gjort å ha hatt med seg det samme ordtaket i så mange år! Da har det nok truffet en streng i deg. Jeg takker ja, til å få det tilsendt, om du vil dele. Jeg sender deg e-postadresse på PM på Facebook. 🙂
      Hvis du ønsker å kjøpe bok kan du gjerne gjøre det direkte fra meg – da kan du velge om du vil ha den signert eller ikke. Alt jeg trenger er adressen din. Hvis du ikke vil legge den inn her, kan du sende den til meg på PM på Facebook. Boka koster 249,- + porto på 45 kr.
      Takk for positiv tilbakemelding, Kurt. Klem ❤

      Liker

  2. Ja…det er vel et ønske fra hver forfatter eller skribent at det man skriver ble lest. Særlig når man har oppgitt en bok.
    Det er også om man har en blogg…jeg føler også at jeg ikke når inn til mange lesere. Men jeg når inn til noen, laget vennskap, fikk bygget forhold og da er det en glede det også. Men selvfølgelig, man må ta vare på helsa først. God bedring til deg og lykke til videre🥰 Jeg kan blogge litt om diktene dine slik at navnet ditt bli sett av andre også.

    Liker

    1. Ja, du har nok rett i at det er det samme for alle som skriver… man vil bli lest og anerkjent. Veien dit er dog ikke så lett alltid.
      Akkurat nå har jeg fullt fokus på å finne løsninger på helsen, så får boka komme i neste rekke. Prioritere det viktigste først.
      Jeg er forresten ofte inne og leser på bloggen din, men jeg rekker ikke alltid å kommentere. Ofte tenker jeg at jeg skal gjøre det senere…
      Du må veldig gjerne blogge om diktene mine, men føl det ikke som noe du er tvunget å gjøre. Har du noe fint å si, som du synes du vil dele er det veldig hyggelig 🌺😊💚

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s