Har dere tenkt over hvor mye menneskene vi har rundt oss betyr? Alle er selvfølgelig ikke like nær oss, men de kan likevel ha en betydning for dagen vår. De kan fylle dagen med smil og latter – de kan gjøre dagen vår god, bare fordi de var der akkurat i det vi trengte å se et vennlig ansikt.

Det siste, drøye året har vært langt for mange av oss – for de menneskene vi har vært vant til å ha rundt oss har ikke vært der. I hvert fall ikke like mye som vi skulle ha ønsket.

Restriksjoner på grunn av coronapandemien har stoppet opp alle klemmer og gode håndtrykk. De har begrenset samvær og gode samtaler, og de har avskåret oss fra å være en del av et fysisk fellesskap.

Selvfølgelig har ikke familie og gode venner forsvunnet selv om vi har måttet holde avstand, men det har, i hvert fall for min del, føltes amputert ikke å skulle gi de menneskene jeg er glad i en god klem når vi møtes eller skilles…

Når man får pandemien under kontroll vil vi jo kunne være sammen igjen – forhåpentlig som før. Nå gjør man jo stadige fremskritt ved forskning og vaksinering – så det må være lov å smile litt optimistisk mot fremtiden.

Jeg kjenner på en forventning om at sjelen snart skal stupe kråke bak ribbeina mine – av lykke over at vi endelig kan klemme og håndhilse. Jeg gleder meg til å kjenne det stråle varmt i kinnene når jeg skal møte noen som kan bli nye venner.

Jeg håper at snart kan du og jeg være vi – være sammen.