Med stolthet i hjertet

God morgen – og gratulerer med dagen!

I dag får vi endelig feire 17. mai igjen. Ja, som i fjor, vil også denne 17. maifeiringen bli annerledes enn det vi er vant til. Vi må fortsatt holde avstand til hverandre – men det dere – det er fysisk. Vi kan fortsatt sno hjerterøttene våre om hverandre i omsorg, kjærlighet, vennskap og enhet.

Det kan føles som om både dagen og gleden blir amputert når vi ikke kan dra våre kjære inntil oss i en varm omfavnelse. Det kan føles som feiringen blir amputert når barnetogene avlyses slik at høydepunktet; de lykkelige barneøynene og den glade barnesangen uteblir. Så blir for noen amputasjonen komplett når man heller ikke kan møtes til lek og moro i skolegården.

Jo, jeg har full forståelse for dette. Jeg skulle så veldig gjerne ha fått med meg mine 17. mai-høydepunkt. Jeg ville sett glade barn som spretter oppover bakken mot Nesparken, jublende og ropende på skoleropet: «…blyanter og viskelær! Alt det står på Ramberg skole, mens vi går og roper ordet: HURRA! HURRA!! HURRA!!!» Eller de skriker til alle hvem de er: Gi meg en K! …       K!

Gi meg en A! …         A!

Gi meg en M! …        M!

Gi meg en B! …         B!

Gi meg en O! …         O!

Hva blir det?               KAMBO!

Hørt’ ikke?                 KAMBO!!

En gang til!                 KAMBO!!! HUURRRAAAAA!!!!

Og så skulle jeg så gjerne ha hørt korpsmusikken. Den herlige Gammel jegermarsj, Valdresmarsj, Norge i rødt, hvitt og blått – og jeg skulle så gjerne hatt trommemarsjen til å smelle i brystkassa – og alt ville avstedkommet lykketårer.

Det blir ikke slik i år. Et virus vil det ikke slik. Det er coronavirusets fremstorming som gjelder i dag – heller enn Bojarenes inntogsmarsj. Ja, så får viruset gå foran i dag – men vi vil få bukt med det etter hvert – og da skal vi ta igjen det tapte. Da skal vi feire lykken og friheten større enn noen sinne.

Men – det er 17. mai i dag – og vi må feire dagen, friheten og den enheten vi er under flagget. Store og små, med store og små stemmer – på alle tungemål og i alle mulige festdrakter. Vi må feire at vi er så heldige å få bo i et land som Norge. I et land der de som gikk før oss har sørget for at veien blir mulig å gå. I takknemlighet til de som ga oss muligheten må vi feire sammen – som ett folk – under ett flagg – i respekt til hverandre – i lykke.

Med stolthet i hjertet stryker jeg forsiktig flagget mitt og vandrer ut i en regntung festdag.

Nyt denne litt annerledes 17. mai-dagen. Gjør den vakker for deg og dine.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk 17. mai!

HIPP, HIPP HURRAAAA!

2 kommentarer om “Med stolthet i hjertet

  1. Gratulerer med dagen. Ja, det er mye vi savner til og meg meg som er ikke opprinnelig norsk. Vi får håpe at det blir bedre tider:)

    Liker

    1. Ja, det er jo sånn at du, min mann og alle andre som har flyttet til Norge, har tatt til dere noen av våre norske tradisjoner. Dermed blir de jo også deres tradisjoner. Så da deler vi alle savnet etter normalen – og den må vi jo tro kommer 🤞 Håper du har hatt en fin dag 🇧🇻

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s