God morgen – og gratulerer med dagen!

I dag får vi endelig feire 17. mai igjen. Ja, som i fjor, vil også denne 17. maifeiringen bli annerledes enn det vi er vant til. Vi må fortsatt holde avstand til hverandre – men det dere – det er fysisk. Vi kan fortsatt sno hjerterøttene våre om hverandre i omsorg, kjærlighet, vennskap og enhet.

Det kan føles som om både dagen og gleden blir amputert når vi ikke kan dra våre kjære inntil oss i en varm omfavnelse. Det kan føles som feiringen blir amputert når barnetogene avlyses slik at høydepunktet; de lykkelige barneøynene og den glade barnesangen uteblir. Så blir for noen amputasjonen komplett når man heller ikke kan møtes til lek og moro i skolegården.

Jo, jeg har full forståelse for dette. Jeg skulle så veldig gjerne ha fått med meg mine 17. mai-høydepunkt. Jeg ville sett glade barn som spretter oppover bakken mot Nesparken, jublende og ropende på skoleropet: «…blyanter og viskelær! Alt det står på Ramberg skole, mens vi går og roper ordet: HURRA! HURRA!! HURRA!!!» Eller de skriker til alle hvem de er: Gi meg en K! …       K!

Gi meg en A! …         A!

Gi meg en M! …        M!

Gi meg en B! …         B!

Gi meg en O! …         O!

Hva blir det?               KAMBO!

Hørt’ ikke?                 KAMBO!!

En gang til!                 KAMBO!!! HUURRRAAAAA!!!!

Og så skulle jeg så gjerne ha hørt korpsmusikken. Den herlige Gammel jegermarsj, Valdresmarsj, Norge i rødt, hvitt og blått – og jeg skulle så gjerne hatt trommemarsjen til å smelle i brystkassa – og alt ville avstedkommet lykketårer.

Det blir ikke slik i år. Et virus vil det ikke slik. Det er coronavirusets fremstorming som gjelder i dag – heller enn Bojarenes inntogsmarsj. Ja, så får viruset gå foran i dag – men vi vil få bukt med det etter hvert – og da skal vi ta igjen det tapte. Da skal vi feire lykken og friheten større enn noen sinne.

Men – det er 17. mai i dag – og vi må feire dagen, friheten og den enheten vi er under flagget. Store og små, med store og små stemmer – på alle tungemål og i alle mulige festdrakter. Vi må feire at vi er så heldige å få bo i et land som Norge. I et land der de som gikk før oss har sørget for at veien blir mulig å gå. I takknemlighet til de som ga oss muligheten må vi feire sammen – som ett folk – under ett flagg – i respekt til hverandre – i lykke.

Med stolthet i hjertet stryker jeg forsiktig flagget mitt og vandrer ut i en regntung festdag.

Nyt denne litt annerledes 17. mai-dagen. Gjør den vakker for deg og dine.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk 17. mai!

HIPP, HIPP HURRAAAA!