Det skjer stadig ting nå. Innimellom føler jeg at jeg ikke rekker å tenke helt klart, og det er mer enn en gang at jeg har måttet snu, gå tilbake, og begynne forfra igjen. I noen uker har det vært fokus på bilder – både av forfatteren og til omslaget. Den stakkars fotografen som hadde ansvar for å finne gull i en haug med gråstein klarte til tross for at gullet var godt gjemt å finne fram til det – og fange noe som ikke var så verst. Altså – jeg har verdens mest tålmodige mann! Sri har vært med meg på tur på stranda «vår», Sørstranda på Jeløy, og han kjørte tur med meg rundt omkring i fylket for å finne noen fine plasser å få tatt noen gode bilder. Jeg trekkes jo straks til kirker, så vi prøvde oss litt ved slike – og altså ble det nok bilder til at jeg fikk noen jeg kunne sende redaktøren min i Lyrikkforlaget.

Jeg hadde tidlig i prosessen sett meg ut et bilde jeg ønsket å ha som forsidefoto på boka. Problemet var at det i utgangspunktet ikke var bra nok. Jeg trodde et øyeblikk at alt håp var ute. Beskjeden var at bildene måtte ha minimum 300 dpi. Altså – her er jeg analfabet – 300-hva-for-noe-pi? Det eneste jeg klarte å finne ut var at bildet mitt ikke var det dpi-greiene.

Heldigvis har jeg en sønn som er litt racer – og som er grei mot mammaen sin og hjelper til som snarest. Det var litt fa#%& og jammen for sva%»&, og i hel#&%te! – Og så… Sånn mamma, nå er det i orden. Nå har alle bildene den oppløsninga de skal ha. Så har altså mamma lært to ting: 1. Sønnen min er ikke bare litt racer. 2. dpi har et eller annet med oppløsninga i bildet å gjøre.

Lykkelig og glad sendte jeg inn bildene, og fikk tilbake at bildene av forfatteren var fine, og at de kunne brukes. Redaktøren var ikke helt sikker på forsidebildet, men skulle be grafikeren om å se på det. Og vipps, så kom det en e-post med bilde av omslaget – og spørsmål om jeg var fornøyd.

Fornøyd var vel ikke helt dekkende. Jeg var som i lykkerus! Jeg var så stolt! Jeg følte det som om jeg hadde vunnet storgevinsten!

Og før støvet hadde lagt seg etter seiersdansen kom en ny e-post. Denne gangen var det vedlagt en PDF som viste hvordan boka ville bli seende ut til slutt. Jeg var høy på meg sjøl et øyeblikk der, så glad var jeg. Så nå i helgen er det om å gjøre å få lest gjennom og sjekket at alt er slik det skal, slik at jeg kan sende svar til redaktør med eventuelle endringer.

Vil dere se litt av boka?

Det er så spennende dette her, at jeg klare jo nesten ikke å slappe av mellom slagene. Jeg synes det ser bra ut så langt, i hvert fall – og jeg har det gøy mens det står på.

Så nå har jeg litt å gjøre denne helgen også – ved siden av å prøve å få fylt opp lista for forhåndsbestillinger, og lister over bibliotek og bokhandlere i distriktet, som forlaget vil ha for å kunne promotere. I tillegg skal jeg prøve å komme gjennom et forfatterintervju og jeg skal lese over e-postene mine en ekstra gang, for å finne ut hva jeg har glemt å ta tak i – eller hoppa over å svare på.

Alltid noe å ta tak i!