Jeg kommer visst ikke helt ajour med å legge ut dikt hver dag i april, slik tanken egentlig var. Plutselig skjer det veldig mye omkring diktsamlingen min. Det er haugevis av e-poster som skal besvares, og avgjørelser som skal tas. Likevel synes jeg det er godt å få bittelitt tid hver dag til i å få skrevet et lite dikt eller to. Disse legger jeg ut på FB siden 30 dager 30 dikt april 2021, ett hver dag – Og så dukker de altså opp her inne litt senere, men da med en litt ekstra forseggjort innpakning (altså med et bilde i bakgrunnen)

Dette første diktet har bakgrunn i at en tidligere kollega for kort tid siden gikk bort. Med denne personen i tankene og følelsene, var det liksom ingen andre ord som fikk plass på arket akkurat den dagen. Hjertet er en en merkelig innretning – det er alltid fylt til randen, men det er alltid plass til mer.

Dette neste diktet kan si noe om at jeg (vinden, i dette tilfellet) gir deg tryggheten her hos meg, men at jeg jeg også ønsker at du skal gå dine egne veier. Jeg vil ikke la deg stagnere i det som er trygt og forutsigbart. Jeg ønsker deg et skikkelig liv – dermed må jeg noen ganger gi deg en dytt ut i verden.

Det siste diktet her handler om at vi alltid har et valg når det gjelder hva eller hvor vi vil i livet. Alle valg er kanskje ikke riktige eller heldige for oss. Både hjertet og hodet kan føre oss på ville veier, og vi kan ende opp med å føle oss «ute og kjøre». Da er det både godt, og viktig, å holde fast i at vi på hvilket som helst tidspunkt i livet kan velge å gjøre nye valg, gå nye stier for å nå dit vi vil. Vi kan alltid sette oss nye mål.