Dype spor

I dag presenterer jeg diktene fra 14. og 15. april. Denne gangen er det to bitte små dikt, men det er likevel nok til at jeg har en tanke bak ordene mine.

Det første sier noe om at uansett hvem vi møter på vår vei gjennom livet, så vil de på et eller annet nivå påvirke oss. Noen vil sette dype spor som for alltid vil få strenger i oss til å spille. Andre vil være bare flyktige toner i en større melodi.

Vi møter mennesker vi elsker, og som elsker oss. Vi treffer folk vi frykter, og som er stygge mot oss. Vi omgås venner og bekjente som hver for seg biter seg fast i oss som mer eller mindre gode eller dårlige følelser.

Jeg tenker at for hvert menneske – eller dyr, for den del, jeg møter og skaper en slags relasjon til, så utvikles jeg som menneske. Alle tilfører meg noe. Noen ting – noen mennesker er jeg lykkelig får å ha hatt i livet mitt. Andre skulle jeg gjerne ha vært foruten…

Likevel – jeg er jo den jeg er i dag FORDI jeg har blitt merket av også denne negative andre.

Jeg forsøker – dog noen ganger uten å lykkes, å gjøre meg sterkere ved de menneskemøtene jeg opplever.

Når jeg møter en negativ person eller situasjon, henter jeg styrke i at jeg også tidliger har stått i stormen og overlevd. Nå varmer jeg meg på kjærligheten jeg har møtt.

Jeg har blitt til i møte med andre.

Det neste diktet, Stillheten, sier noe om at det gode i livet vårt blir mer levende og nært når det er det gode vi velger å se.

Jeg har erfart at det jeg fokuserer på får jeg mer av.

Når jeg får angstanfallene mine forsterkes disse all den tid jeg ikke klarer å skifte fokus. Jeg vet at frykten er irrasjonell, men den føles virkelig – helt til jeg får snudd tankene. Oftest er det tanken på min flotte familie som hjelper meg videre.

Så altså prøver prøver jeg å ta vare på de gode følelsene, de positive ordene og smilene jeg har fått, og gjør bruk av dem når livet røyner på.

Gleden, lyset og lysten må ha påfyll, det hentes i alle jeg er glad i, og i pausen når jeg er på tur i fjellet og ser utover verden, eller på trammen på hytta, en grytidlig sommermorgen – akkurat i det natta sukker og slipper sola til.

6 kommentarer om “Dype spor

  1. Jeg tenker også slik. Alle mennesker vi møter bidrar til slik at vi er den vi er. Gud sender ulike mennesker til å forme vår karakter. Det er opp til oss hvordan vi skal håndtere dem eller lære av dem.
    Å finne glede i familien og i naturen er en must også for meg.
    Ja, til tross for utfordringer, har vi mye å takke Gud for.
    Nydelig tekst og dikt:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s