Det er utrolig hvor langt ned man kan falle når man egentlig er på opptur!?!

Jeg skulle jo bare vært lykkelig og glad, ikke sant. Drømmen har gått i oppfyllelse – diktsamlingen med mitt navn er ute i verden.

Så er det det da, at jeg føler ikke at jeg har fått fulgt boka mi ut i verden på skikkelig vis. Ikke slik at den virkelig har kommet dit den fortjener å være – i folks hender og hjerter. Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å skaffe boka mi hjelp til å finne veien til bokhyllene, både i butikk og i private hjem – og så feilet jeg…

Det er mange grunner til at det ble som det ble. Jeg føler at jeg er totalt uten erfaring med dette. Jeg har ingen i min nære omgangskrets som er forfattere, kunstnere eller «kjendiser» som ved sin erfaring og sine navn har kunnet geleide meg på veien. Jeg mottok mange brev og skriv fra Lyrikkforlaget om hva som var viktig, og om hva jeg skulle tenke på. Men – det har vært vanskelig å få gjort i praksis det som høres så enkelt på papir og fra andres lepper.

Etter sjokket – at boka ble utgitt før jeg selv hadde fått beskjed om at den var ute – begynte jeg på jobben med å følge råd både fra Lyrikkforlaget og fra andre kilder.

Jeg spaserte inn i alle byens bokhandlere, presenterte meg og boka mi. En bokhandler sa at han ville ta inn noen eksemplarer – når bare bestillingssystemet hans var i orden igjen. Jeg har ikke sett boka mi i hylla hans, så det er mulig systemet fortsatt ligger nede… En bokhandler ville ha et leseeksemplar for å se om det kunne være noe for dem. Det fikk de fra Lyrikkforlaget, men om det var noe de kunne tenke seg å ta inn… Tja, det har jeg ikke turt å gå inn å spørre om. De andre bokhandlerne jeg var innom ville vite om diktene handlet om Moss, men når de fikk høre at det ikke var tilfellet, fikk jeg en ganske så kort og avvisende beskjed om at lyrikk selger for dårlig til at det er noe poeng for dem å ta det inn. Ingen av dem jeg turte å spørre så for seg at det kunne være aktuelt med signering, eller å bidra til lansering – det ville ikke gjøre nok for deres videresalg.

I tillegg til dette var det vanskelig å få lov til å henge opp informasjon om boka mi i butikker. Når jeg hadde fått nei mange nok ganger endte jeg opp meg å gi opp dette også.

Jeg har bloggen min – og jeg har en forfatterside på Facebook. Bloggen har minimalt med lesere – i hvert fall ikke slik at det generer nye lesere. Facebooksiden min består i hovedsak av mine bekjente – hentet fra min private Facebookside. Jeg har en instagramkonto, som jeg også kan bruke… Misforstå meg rett! Jeg er utrolig takknemlig for ALLE som følger meg og boka mi. De er grunnen til at jeg klarer å kjempe meg gjennom.

Helsa mi er ikke alltid helt på topp, og akkurat nå har den i en periode kranglet så voldsomt at både blogg, Facebook, Instagram og alt annet har blitt satt på vent. Jeg har ikke hatt overskudd til å poste – og i hvert fall ikke regelmessig. Jeg har nesten ikke skrevet en gang…

Men! Jeg må opp og fram. Jeg må finne en måte å kunne snakke om boka mi på som ikke kjeder folk, men som heller gir dem lyst til å lese den.

Så altså, dere… Jeg har en jobb å gjøre – og det er det jeg må fokusere på nå. Helsa mi, så jeg kommer meg tilbake i jobb – og samtidig må jeg, for min egen glede, forsøke å fokusere noe energi på boka mi. Kanskje når jeg målet hvis jeg prøver meg på å ta vare på alle sider ved meg selv – for å kunne fungere på alle måter som menneske på «En vei gjennom livet».

Takk for at dere er her – selv når forfatteren «sipper og griner». Det har blitt sagt at det er i motbakke det går oppover – så da satser jeg på at det stemmer. Jeg gleder meg til å møte livet og dere med mer pågangsmot å smil ved neste korsvei 🙂

Mer optimisme følger – Jeg lover! Æresord!