Har dere vært borti det noen gang – å ha jobbet for – og drømt om noe, med en slik intensitet at når målet faktisk er innen rekkevidde, så blir kroppen fylt av en slags redsel? En glede, selvfølgelig, fordi at du endelig kan juble for noe du har oppnådd, men samtidig er det skummelt å slippe tak i det hele. Hvor blir drømmen av, liksom?

Der er jeg nå. Lykkelig, stolt, livredd og føler meg faktisk litt fortapt.

I mange, mange år har jeg drømt om en gang å få det brevet jeg nå sitter med mellom hendene. Men der har drømmen sluttet, jeg har ikke turt å trekke drømmen lenger, så nå vet jeg ikke hva som skal skje, liksom. Eller, jo, jeg vet jo litt om hva fortsettelsen på drømmen er – det er vel heller det at jeg har prøvd å legge lokk på den videre drømmen, for å beskytte meg selv. Jeg var jo så sikker på at denne drømmen alltid skulle være en drøm og intet mer.

Hva det hele dreier seg om, spør du?

Jo. Jeg har i «alle år» skrevet. Allerede på barneskolen husker jeg at «yndlingsoppgaven» var å skrive stil. Siden har jeg skrevet, kladdebok på kladdebok, lapper og servietter har blitt fylt med ord. Dessverre har jeg ikke vært veldig flink til å ta vare på alt. Mye har nok forsvunnet under diverse flyttinger. Jeg tenkte vel ikke over at det kunne ha noen verdi å ta vare på utskrevne rotete kladdebøker. Jeg fikk mitt første barn rett før jeg fylte 20, og etterpå har i grunnen livet mitt mest dreid seg om barn og mann. Det har dermed ikke blitt så mye sammenheng i skrivingen min. Et dikt her og der, og en liten novelle eller anekdote innimellom.

Så ble barna mine voksne, og jeg fikk stadig mer tid til å holde på for meg selv. Nå ble det stadig mer skriving. I 2018 begynte jeg på kurs på Skriveakademiet, i håp om å få mer struktur og orden på tekstene mine. Det året sendte jeg inn et dikt til Skriveakademiets årlige antologi – og fikk det med! Mitt dikt, med mitt navn, på trykk i en bok, sammen med alle de forfatterne som var så utrolig flinke!

Så ser jeg mine «medstudenter» på Skriveakademiet – den ene etter den andre får utgitt både romaner og diktsamlinger. De var så flinke! Det er utrolig mange flotte tekster som ligger tilgjengelig der ute. Min drøm ble både større og mindre for hver gang jeg så andre bli utgitt.

Herregud! De er jo så flinke – så gode forfattere! Jeg kan jo aldri måle meg med dem!

Så kommer det frem at de føler de har hatt stort utbytte av Skriveakademiet, det de har lært og av alle som er medlem i Fellesforumet på Facebook …

Tjaa … Jeg har jo også lært mye, kanskje jeg også kan komme så langt – Jeg kan jo alltids prøve.

Så begynte jeg for alvor å tenke ut hvordan jeg ville at boka mi skulle se ut, hva skulle med. Skulle jeg ha kun dikt omkring ett tema, eller skulle jeg velge å ha med mer? Jeg endte med å sende inn til Lyrikkforlaget, et manus med dikt som henter noe fra ganske mange sider av livet – og det er det de nå har sagt at de nå ønsker å gi ut i bokform.

Nå vil det jo selvfølgelig bli en prosess her, så jeg har jo ingen mulighet til å forutse hvordan boka vil bli til slutt. Dette blir jo en jobb jeg får gjøre sammen med min kontakt i Lyrikkforlaget – og så er et av kravene at jeg skal forhåndsselge 125 eksemplarer av boka mi, så jeg har jo en utfordring der også. Ja, ja, jeg får gå på med freidig mot.                  

Jeg håper mange vil følge meg på veien mot bokutgivelse på diktsamlingen min som per nå har en arbeidstittel En vei gjennom livet. Send meg gjerne en tilbakemelding dersom du skulle ønske å sette deg på liste for å kjøpe en bok.

Jeg innrømmer det glatt: Jeg gleder meg! Og jeg gruer meg! Og jeg utrolig stolt og lykkelig. På leit etter nye drømmer – midt i drømmen.

Med linken inn i Skriveakademiets bokhandel https://veslemoysolberg.simplero.com/page/157268 kan dere finne mange gode forfattere og timevis med herlig lesing – i mange sjangere! En dag får kanskje også jeg plass i bokhylla der inne…